Velkommen til Penicuik, Skottland!

Og jeg har herved endra bloggadresse! Blogspot.com aner ikke hva de driver med, og jeg har klart å slette innlegget jeg skrev nylig, så, hvis du vil lese om hvordan utvekslingsåret mitt er, så kan du besøke www.heidrunandrea.blogg.no :)

Tromsø - Edinburgh, null problem!

DA har jeg endelig fått den endelige avreisedatoen, og reiseruten.

Reiseruta ser slik ut:

Tromsø - Oslo - London - Edinburgh.

Flyet går fra Tromsø tirsdag den 18 august, 06:50. Grøss, jeg må opp klokka 4..

Og i både Oslo og London må jeg vente i over 2 timer på neste fly, så jeg krysser fingrene for at bagasjen blir sendt helt frem, slik at jeg slipper å drasse rundt på to gigantiske kofferter på en flyplass jeg aldri har vært på før. (Og da snakker jeg om Heathrow flyplass i London, ikke Gardermoen)

Jeg er fremme halv 6 på ettermiddagen, samme dag heldigvis.

Så, nå er det slutt på uvissheten. Nå har jeg vertsfamilie, avreisedato, og klokkeslett. Jeg har hjemreisedatoen også, som forsåvidt er 10. juli 2010.

Akkurat nå har jeg hue nedi kofferten og prøver desperat og velge ut hva jeg ikke skal ha med meg, så jeg må nesten fortsette.

VI HØRES!

Avreisedato kommer med uvisshet

Ja, da har jeg fått den. Avreisedatoen. Merkelig at alt sånn kommer når jeg er på ferie sånn at jeg ikke kan feire, eller hvasomhelst, når jeg fåt vite det.
Jeg har egentlig visst sånn ca. når jeg skulle dra, det sto mellom to datoer, 17. eller 18. august. Men nå som jeg vet hvilken dato jeg reiser, vet jeg fortsatt ikke klokkeslettet, ettersom jeg bare har fått flybillettene fra Oslo. Og det som er hakke mer irriterende, er at da de spurte om jeg ville reise fra Oslo, Bergen eller Trondheim, så sa jeg Trondheim. Hvorfor i all verden har jeg fått flybilletter fra Oslo da?

Jeg er i en state of nothingness, om det er noe som heter det, for øyeblikket. Nå er det virkelig, nå er det fastsatt, nå er det bestemt. Jeg skal reise den 18. august, og kommer faktisk ikke hjem før den 10. juli. Det er lenge. Det er v-e-l-d-i-g lenge.

Siden i juni har jeg veksla på å glede meg som en gris til å være på nippet til å avlyse hele greia. Nå aner jeg ikke hva jeg føler eller vil. Haha, kanskje jeg egentlig er i en state of snakke som en.. som snakker om følelser. Ikke vet jeg, men akkurat nå vil jeg bare hjem å ligge i senga mi, mens bikkja bøller nede i fotenden. Borte bra, men hjemme best?

Heidrun out.